§ 7-2. Overgangsregler i panteloven

§ 7-2 er en overgangsregel som avgjør hvilke panteretter de nye reglene i panteloven gjelder for. Reglene i kapittel 1 til 5 gjelder bare for panteretter som blir stiftet etter at loven, eller den aktuelle delen av den, har trådt i kraft. For panteretter som allerede fantes da loven trådte i kraft, gjelder likevel de reglene om fullbyrdelse (gjennomføring av tvangssalg og lignende) som til enhver tid gjelder, altså de nyeste reglene selv om panteretten er eldre. Eldre gyldige eiendomsforbehold, og lignende forbehold om å ta tilbake en solgt gjenstand, skal i denne sammenhengen behandles på samme måte som salgspant - men de nyere reglene om tvangsfullbyrdelse som er kommet til etter at eiendomsforbeholdet ble stiftet, gjelder ikke for slike eldre forbehold. Kapittel 6, om lovbestemt pant, gjelder for krav som opptjenes etter at loven har trådt i kraft; eldre lovbestemt pant som er opphevet ved denne loven, kan bare gjøres gjeldende for krav som er opptjent før loven trådte i kraft.

I praksis betyr overgangsregelen at man ved en tvist om en gammel panterett må undersøke om den ble stiftet før eller etter at panteloven trådte i kraft, for å vite hvilket regelsett som gjelder for selve stiftelsen og innholdet i panteretten. Er det derimot spørsmål om hvordan et pant skal tvangsrealiseres, altså selve fullbyrdelsen, bruker man de reglene som gjelder på tidspunktet for fullbyrdelsen, selv om panteretten ble stiftet mange år tidligere under et eldre regelverk.

Bestemmelsen står i kapittel 7 sammen med § 7-1 om selve ikrafttredelsen av loven, som fastsetter at loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer, og § 7-3 om endringer og opphevelse av bestemmelser i andre lover som følge av panteloven. Til sammen avgjør disse tre paragrafene når loven begynner å gjelde, og hvordan overgangen fra det gamle til det nye regelverket skal håndteres for panteretter som allerede eksisterte.