§ 9-4. Oppfølgingstjenesten for unge utenfor opplæring og arbeid

Paragrafen pålegger fylkeskommunen å drive en oppfølgingstjeneste. Tjenesten er til for unge som har rett til videregående opplæring, men som verken er i opplæring eller i jobb. Den skal sørge for at de får et tilbud. Tilbudet kan være videregående opplæring, andre tiltak som styrker kompetansen, eller arbeid.

Tjenesten gjelder en person til og med utgangen av året vedkommende fyller 24. Det er litt annerledes enn selve retten til videregående opplæring i § 5-1. Den retten varer til man har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, men ikke lenger enn ut det skoleåret som starter i året man fyller 24.

Oppfølgingstjenesten er ikke ment å jobbe alene. Den skal sørge for samarbeid mellom instanser i kommunene, i fylkeskommunen og i staten som har ansvar for målgruppen. Den skal også formidle og samordne de ulike tilbudene. Målgruppen kan altså ha kontakt med flere etater samtidig, og tjenesten skal binde tilbudene sammen. Departementet kan gi forskrift om tjenestens oppgaver.

Paragrafen har flere naboer om samme overgang. Fylkeskommunen skal sørge for en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående, og kommunen skal samarbeide om den, jf. § 9-5. Etter § 9-6 skal fylkeskommunen ha et opplæringstilbud til dem som har rett til videregående, men mangler faglige eller språklige forutsetninger. Etter § 9-7 kan kommunen og fylkeskommunen tilby mer grunnskoleopplæring til dem som trenger det for å gjennomføre videregående, og opplæringen kan gi mulighet til å forbedre grunnskolevitnemålet. Kapittelet regulerer også skyss i §§ 9-1 og 9-2 og hjelp til bosted i § 9-3. Nemnder og klagenemnder finnes i §§ 8-2 og 8-3.

Eksempel: En 20-åring har rett til videregående opplæring, men er hverken i opplæring eller jobb. Oppfølgingstjenesten skal sørge for at vedkommende får et tilbud, og skal samordne kontakten med de ulike offentlige instansene.