§ 20-4. Bortvisning av voksne deltakere

Opplæringslova·LOV-2023-06-09-30

Kort oppsummert

Bortvisning krever at en forskrift med ordensregler etter § 20-3 åpner for det.
Det må være flere eller grove regelbrudd, og mildere tiltak må ikke være nok.
Bortvisning fra resten av kurset eller modulen er forbeholdt særlig alvorlige brudd.
Kommunen eller fylkeskommunen må selv fatte vedtaket, ikke et organ ved skolen.

Lovteksten ordrett

§ 20-4. Bortvising av vaksne deltakarar

Kommunen og fylkeskommunen kan fastsetje i forskrift etter § 20-3 at deltakarar i opplæringa for vaksne kan visast bort frå opplæringa etter fleire eller grove brot på reglane i forskrifta, med dei avgrensingane som følgjer av denne paragrafen.

Ein deltakar kan ikkje visast bort dersom mindre inngripande tiltak er tilstrekkelege.

Deltakarar kan visast bort frå resten av kurset eller modulen dei er tatt inn på, dersom regelbrota er særleg alvorlege.

Kommunen eller fylkeskommunen kan ikkje delegere myndigheita til å gjere vedtak om at ein deltakar skal visast bort frå resten av kurset eller modulen til eit organ ved opplæringsstaden.

Kilde: Lovdata — Opplæringslova § 20-4

Hva betyr dette?

Bortvisning betyr at en voksen deltaker sendes bort fra opplæringen på grunn av brudd på ordensreglene. Paragrafen gir ikke i seg selv noen rett til å vise noen bort. Kommunen eller fylkeskommunen må først ha laget en forskrift med ordensregler etter § 20-3, og forskriften må uttrykkelig åpne for bortvisning. Grunnlaget er gjentatte regelbrudd eller regelbrudd som er grove. Et enkelt, mindre avvik er derfor normalt ikke nok.

Loven setter tre grenser. Den første er at mildere virkemidler går foran. Er en mindre inngripende reaksjon nok, kan deltakeren ikke vises bort. Paragraf 20-3 åpner for at ordensreglene selv angir hvilke tiltak som kan brukes ved brudd. Den andre grensen gjelder hvor langt bortvisningen kan gå. Ved særlig alvorlige regelbrudd kan deltakeren nektes å fortsette på resten av kurset eller modulen vedkommende er tatt inn på. Den tredje grensen gjelder hvem som avgjør. Kommunen eller fylkeskommunen kan ikke overlate vedtaket om bortvisning fra resten av kurset eller modulen til et organ ved selve skolen. Å delegere (overføre myndighet) er altså utelukket for akkurat denne typen vedtak.

Paragrafen bygger direkte på § 20-3. Der får kommunen og fylkeskommunen adgang til å gi forskrift om orden og oppførsel og om hvordan brudd skal følges opp. Uten en slik forskrift finnes det ikke noe grunnlag for bortvisning etter § 20-4. Paragrafen må også leses sammen med § 20-2, som pålegger kommunen og fylkeskommunen et løpende arbeid for et trygt og godt læringsmiljø for alle deltakere. Retten til medvirkning i § 20-1 gjelder alt som angår deltakeren selv. En bortvisningssak angår deltakeren selv, så retten til å bli hørt er relevant også her.

Eksempel: En deltaker på et kurs bryter ordensreglene flere ganger. Kommunen prøver først de tiltakene forskriften nevner. Hjelper de, kan deltakeren ikke vises bort. Blir bruddene særlig alvorlige, kan forskriften brukes til å vise deltakeren bort fra resten av kurset. Vedtaket må da fattes av kommunen eller fylkeskommunen selv, ikke av skolen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i opplæringslova →