§ 10-12. Avsenderens rett til å bestemme over godset underveis

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-12. Avsenders rådighet m.v

Når avsenderen oppfyller sine forpliktelser etter fraktavtalen, har han rett til å rå over godset ved å ta det tilbake på avgangs- eller bestemmelseslandingsplassen, ved å stanse det i tilfelle av landing underveis, ved å la det utlevere – på bestemmelsesstedet eller underveis – til en annen enn den mottaker som er oppgitt i luftfraktbrevet eller godskvitteringen, eller ved å kreve det sendt tilbake til avgangslandingsplassen. Sin rådighet over godset kan avsenderen dog bare utøve når det ikke medfører skade for fraktføreren eller andre avsendere, og han må erstatte de kostnader som påløper. Kan avsenderens ordre ikke utføres, skal fraktføreren straks underrette ham.
Utfører fraktføreren avsenderens ordre uten å bli forevist det eksemplar av luftfraktbrevet som ble levert til avsenderen eller godskvitteringen, er fraktføreren ansvarlig for den skade som derved måtte påføres rette innehaver av luftfraktbrevet eller godskvitteringen, men med regress mot avsenderen.
Avsenderens rett opphører samtidig med at mottakerens rett etter § 10-13 inntrer. Nekter mottakeren å ta imot godset, eller kan han ikke treffes, trer avsenderen igjen inn i sin rett til å råde over godset.
Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 10-12
Hva betyr dette?

Paragrafen gir avsenderen rett til å bestemme over godset underveis, så lenge han oppfyller sine plikter etter fraktavtalen. Han kan blant annet la godset leveres til en annen enn mottakeren som står i dokumentet, eller få det stoppet ved en mellomlanding. Loven lister opp flere slike valg. Retten er begrenset. Avsenderen kan bare bruke den hvis det ikke skader fraktføreren eller andre avsendere, og han må dekke kostnadene som kommer av det. Kan fraktføreren ikke gjennomføre ordren, må han straks melde fra til avsenderen.

Andre ledd verner den som har rett til godset. Følger fraktføreren en ordre fra avsenderen uten å kreve å få se avsenderens eksemplar av luftfraktbrevet eller godskvitteringen, svarer han for skaden som den rette innehaveren av dokumentet lider. Fraktføreren kan kreve beløpet tilbake fra avsenderen (regress).

Tredje ledd sier når retten faller bort. Avsenderens rett slutter i det øyeblikket mottakerens rett etter § 10-13 begynner. Vil ikke mottakeren ta imot godset, eller finnes han ikke, får avsenderen igjen rett til å bestemme over det.

§ 10-13 gir mottakeren rett til å kreve godset utlevert når det er kommet frem, mot at han betaler det som skal betales og følger vilkårene i transportavtalen. Fraktføreren skal dessuten varsle mottakeren så snart godset er fremme, hvis ikke noe annet er avtalt. Overgangen mellom §§ 10-12 og 10-13 avgjør altså hvem som kan bestemme over godset. § 10-14 gir mottakeren adgang til å gjøre sine rettigheter gjeldende når godset er tapt eller ikke har kommet innen sju dager etter tiden det skulle vært fremme. § 10-15 gjør avtaler som avviker fra § 10-12 ugyldige, med mindre avviket står i luftfraktbrevet eller godskvitteringen. Bevisverdien av dokumentene følger av § 10-11, og avsenderens ansvar for opplysningene av § 10-10. § 10-34 om adressat for melding og klage viser til denne paragrafen.

Eksempel: Avsenderen ber fraktføreren stoppe en sending ved en mellomlanding og la den leveres til en annen enn den oppgitte mottakeren. Fraktføreren gjør det uten å be om avsenderens eksemplar av luftfraktbrevet. Viser det seg at en annen er rette innehaver av dokumentet, svarer fraktføreren for skaden, men kan kreve beløpet tilbake fra avsenderen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i luftfartsloven →
Gratis vurdering av din sak