§ 6-1 a. Godkjenning av nye NRK-tjenester
- Medietilsynet avgjør om NRK kan ta nye tjenester inn i allmennkringkastingsoppdraget.
- Bare tjenester som dekker samfunnets demokratiske, sosiale og kulturelle behov kan godkjennes.
- Regjeringen kan gi regler om ordningen og om når tillatelse kreves.
- Styret, kringkastingssjefen og finansieringen er regulert i naboparagrafene.
§ 6-1 a. Forhåndsgodkjenning av nye tjenester i allmennkringkastingsoppdraget
Paragrafen skaper en godkjenningsordning for NRKs nye tjenester. Når NRK vil utvide allmennkringkastingsoppdraget (oppdraget NRK har som allmennkringkaster) med en ny tjeneste, må Medietilsynet først ta stilling til om det kan tillates. NRK kan altså ikke selv bestemme at en ny tjeneste skal regnes som del av oppdraget. Ordningen fungerer som forhåndsgodkjenning: tillatelsen skal ligge klar før tjenesten regnes som del av oppdraget.
Loven setter også et innholdskrav. Bare tjenester som dekker «demokratiske, sosiale og kulturelle behov» i samfunnet kan godkjennes. Tilsynet kan altså ikke gi tillatelse til en tjeneste som ikke svarer til slike behov, selv om NRK ønsker den. Loven gir ingen liste over hvilke tjenester som oppfyller disse behovene. Vurderingen ligger hos Medietilsynet, og nærmere regler kan komme i forskrift.
Regjeringen kan gi utfyllende regler om ordningen. Det gjelder blant annet i hvilke tilfeller tillatelseskravet kommer til anvendelse. Grensen for hva som krever tillatelse, kan dermed trekkes i forskrift.
Paragrafen står i kapittelet om NRK. § 6-1 slår fast at NRK er et aksjeselskap. Styret har ikke myndighet i den løpende programvirksomheten (§ 6-2), som i stedet er kringkastingssjefens ansvar (§ 6-3). Godkjenningen skjer altså utenfor selskapet, hos Medietilsynet, mens § 6-4 sier at virksomheten finansieres med statlige tilskudd og salgsinntekter og at reklame i allmennkanalene ikke kan være en inntektskilde.
Eksempel: NRK ønsker å ta en ny tjeneste inn i allmennkringkastingsoppdraget. Medietilsynet vurderer om tjenesten dekker de samfunnsbehovene loven nevner. Gjør den ikke det, kan tillatelse ikke gis. Loven sier at bare slike tjenester kan godkjennes, ikke at alle slike må godkjennes.