§ 5-1. Rett til beriktigelse av uriktige opplysninger i kringkasting

Paragrafen gir folk og virksomheter rett til å få rettet opp feil i kringkasting. Retten kalles beriktigelse (retting av uriktige opplysninger). Den som rammes av feilaktige påstander i et program, kan kreve at kringkasteren beriktiger dem. Kravet kan komme fra enkeltpersoner, men også fra selskaper og andre juridiske personer (enheter som loven behandler som egne rettssubjekter).

Vilkårene er todelt. Opplysningene må være uriktige, og de må dreie seg om faktiske forhold. I tillegg må de ha krenket interesser som rettsordenen anerkjenner (loven kaller dem «rettmessige interesser»). Bare da oppstår retten.

Kravet rettes til kringkasteren selv, ikke til en myndighet. Fristen er tre måneder, og den regnes fra dagen programmet gikk på lufta. Kommer kravet senere, er fristen ute.

Kringkasteren kan avvise kravet i to tilfeller. Det ene er at en beriktigelse ville være en straffbar handling. Det andre er at den ville gjøre kringkasteren selv ansvarlig for noe. Retten er altså ikke ubetinget.

Andre ledd setter en grense for rekkevidden. Retten gjelder bare mot kringkastere som hører under norsk jurisdiksjon (at norsk rett og norske myndigheter har makt over dem). Er kringkasteren underlagt et annet lands jurisdiksjon, gir ikke denne paragrafen grunnlag for kravet.

Eksempel: Et program inneholder en uriktig påstand om et selskap, og selskapet mener at interessene er krenket. Selskapet er en juridisk person og kan da kreve beriktigelse. Kravet må nå kringkasteren innen tre måneder etter sendingen. Kringkasteren kan avvise kravet hvis beriktigelsen ville være straffbar eller gjøre kringkasteren ansvarlig.