§ 176. Avtaler med andre stater om gjeldsforhandling og konkurs
- Norge kan inngå avtaler med andre stater om grenseoverskridende gjeldsforhandling og konkurs.
- Avtalen kan gi behandling i én stat sperrende og bindende virkning i den andre.
- Den kan også si hvilke staters regler som gjelder under bobehandlingen.
- Nødvendige tilpasninger av konkursloven kan gjøres i avtalen.
§ 176. Overenskomster med fremmede stater om gjeldsforhandling og konkurs
- gjeldsforhandling eller akkordforhandling som er åpnet i en av statene, skal kunne hindre åpning av gjeldsforhandling, akkordforhandling eller konkurs og innskrenke adgangen til tvangsfullbyrdelse i den annen stat, og at vedtatt gjeldsordning og rettskraftig stadfestet akkord, herunder akkord under konkurs, skal ha bindende virkning også i den annen stat;
- konkurs som er åpnet i en av statene, skal kunne hindre åpning av gjeldsforhandling, akkordforhandling eller konkurs i den annen stat, at konkursen skal ha direkte virkning for skyldnerens formue i den annen stat, og at rettskraftig sluttutlodning eller etterutlodning skal ha bindende virkning også i den annen stat.
Paragrafen gir adgang til å inngå avtaler (overenskomster) med andre stater om grenseoverskridende gjeldsforhandling og konkurs. Slike avtaler kan fastsette hvordan en behandling i den ene staten virker i den andre. Paragrafen er en rammeregel: selve virkningene følger av avtalen, ikke av loven. Reglene virker bare hvis Norge faktisk har inngått en slik avtale med staten det gjelder.
Første ledd nevner to grupper av mulige avtalevirkninger. For det første at gjeldsforhandling eller akkordforhandling (forhandling om en ordning der gjelden nedsettes) i den ene staten kan hindre åpning av tilsvarende behandling eller konkurs i den andre, og begrense adgangen til tvangsfullbyrdelse der. For det andre at en vedtatt gjeldsordning eller stadfestet akkord får bindende virkning også i den andre staten.
Videre kan avtalen si at en konkurs i den ene staten hindrer at det åpnes gjeldsforhandling, akkord eller konkurs i den andre, at konkursen virker direkte på skyldnerens formue i den andre staten, og at endelig utlodning (fordeling til fordringshaverne) blir bindende også der. Eksempel: to stater avtaler at en konkurs som er åpnet i den ene, også omfatter skyldnerens formue i den andre.
Andre ledd lar avtalen fastsette hvilke staters rettsregler som skal brukes på spørsmål som oppstår under bobehandlingen. Nødvendige tilpasninger av konkursloven kan gjøres i den sammenhengen. Bestemmelsen står sammen med § 175, som gir den nordiske konkurskonvensjonen forrang, og § 177, som gir Kongen adgang til å gi forskrifter til gjennomføring av lovens bestemmelser og av overenskomst.