§ 11-13. Innsynsrett for folkevalgte organer

Paragrafen gir folkevalgte organer en utvidet rett til å se dokumenter i kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget har rett til innsyn i alle saksdokumenter. Andre folkevalgte organer, for eksempel et utvalg, har rett til innsyn i dokumenter som gjelder den delen av virksomheten organet har ansvar for. Innsynet gjelder med de begrensningene som følger av resten av paragrafen.

Taushetsbelagte opplysninger får organet bare se når det er nødvendig for en konkret sak, og bare hvis forvaltningsloven § 13 b første ledd åpner for det. Den bestemmelsen lister opp situasjoner der taushetsplikten ikke står i veien for at opplysninger brukes, blant annet i saksforberedelse, avgjørelse og kontroll med forvaltningen.

For å få innsyn må organet gjøre et vedtak. Skal det kreves innsyn i vanlige dokumenter, er tre stemmer nok, eller et vanlig flertall av de avgitte stemmene. Det betyr at et lite mindretall kan sikre seg innsyn. Skal det kreves innsyn i dokumenter med taushetsbelagte opplysninger, trengs flertall av de avgitte stemmene. Terskelen er altså høyere når innsynet gjelder sensitive opplysninger.

I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er det egne unntak. Notater fra det enkelte rådsmedlemmet til rådet, og notater mellom rådsmedlemmene, omfattes ikke. Det gjør heller ikke sakslister og møtebøker for forberedende møter der rådet ikke skal treffe vedtak eller fremme innstilling. Rådet kan også holde tilbake dokumenter som administrasjonen har laget som sekretariat, når de er lagd for rådets eller et medlems egne forberedende vurderinger.

Innsynsretten starter ikke før saken er sendt til behandling i organet. For saker som administrasjonen eller rådet avgjør, gjelder den fra saken er ferdigbehandlet. Eksempel: En sak som administrasjonen avgjør alene, kan de folkevalgte først få se dokumentene i når den er avgjort.