§ 7-1. Individuell plan

Paragrafen pålegger kommunen å utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere som trenger tjenester over lang tid og fra flere hold samtidig. Kommunen skal samarbeide med andre som yter tjenester, slik at planen faktisk gir et sammenhengende tilbud for personen den gjelder. Har personen i tillegg behov for tjenester fra spesialisthelsetjenesten eller psykisk helsevern, skal kommunen sørge for at det likevel bare lages én individuell plan, og at arbeidet med den koordineres på tvers av nivåene. Forskrift kan presisere hvilke pasient- og brukergrupper plikten omfatter, og hva planen skal inneholde.

I praksis er den individuelle planen tenkt som ett samlende dokument for personer med sammensatte og langvarige behov, slik at vedkommende ikke selv må holde oversikt over og forklare situasjonen sin på nytt til hver enkelt tjenesteyter. For å sikre fremdrift skal kommunen tilby en koordinator etter § 7-2, som følger opp den enkelte og passer på at planarbeidet går videre. Gjelder saken en familie med et barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, kan foreldrene i tillegg be om en egen barnekoordinator etter § 7-2a, som tar et bredere koordineringsansvar for hele familiens situasjon. Kommunens koordinerende enhet har etter § 7-3 det overordnede ansvaret for at dette arbeidet fungerer, og for opplæring av koordinatorene.

I en periode med et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina har departementet kunnet gi forskrift om midlertidig unntak fra plikten til individuell plan og koordinator, jf. § 7-2b, nettopp fordi kapasiteten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har vært under press. Paragrafen her er dermed selve utgangspunktet som resten av kapittel 7 er bygget rundt.