§ 52 a. Gebyr for tillatelser og kontroll

Paragrafen gir forurensningsmyndigheten hjemmel til å innføre gebyrer for behandling av tillatelser og for kontrolltiltak som skal sikre at loven blir fulgt. Et viktig prinsipp er at gebyrene samlet ikke skal overstige de faktiske kostnadene myndigheten har med saksbehandlingen eller kontrollordningen, altså ren kostnadsdekning og ikke en inntektskilde i seg selv.

Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg, det vil si at det kan kreves inn med tvang uten at myndigheten først må gå til domstolene for å få en dom. Ordningen finansierer blant annet arbeidet med å behandle søknader og gjennomføre kontroller etter reglene om tilsyn i kapittel 7, og er dermed et av virkemidlene som gjør det mulig å drive tilsynsapparatet uten at kostnadene alene belastes staten.