§ 25-17. Krisefullmakter ved krig og katastrofer
- Ved krig eller krigsfare kan ytelser nedsettes, holdes tilbake eller stanses, og utmåles etter skjønn.
- Inntektssikrende ytelser og krav om dem skal prioriteres.
- Nav kan i krise sette til side kapitlene om saksbehandling og finansiering.
- Departementet avgjør når fullmaktene brukes, og i fredstid gjelder de høyst en måned av gangen.
§ 25-17. Unntak fra loven ved krise i freds- og krigstid
Paragrafen gir Nav og departementet fullmakter når en krise gjør vanlig saksbehandling og utbetaling umulig. Rammen er krig eller krigsfare der Nav ikke kan utbetale riktig beløp. Da kan ytelser utbetales med redusert beløp, holdes tilbake eller stanses. De kan også utmåles etter skjønn (en samlet vurdering) når beløpet ikke kan regnes ut nøyaktig fordi nødvendige opplysninger mangler. Ytelser som sikrer inntekt, skal prioriteres.
Andre ledd gjelder køen av krav. Hvis krisen varer lenge og Nav ikke rekker å behandle alle nye søknader, går krav om inntektssikrende ytelser først. Mangler medisinske vurderinger eller andre opplysninger fordi krisen hindrer innhenting innen «rimelig tid», kan Nav likevel gi ytelsen hvis det virker sannsynlig at søkeren oppfyller kravene.
Direktoratet kan få rett til rekvisisjon (å ta i bruk varer og tjenester) av naturalytelser som erstatning for de vanlige ytelsene. Reglene om helsemessig og sosial beredskap i en annen lov gjelder tilsvarende så langt de passer. Kapittel 21 og 22 om saksbehandling og kapittel 23 og 24 om finansiering kan helt eller delvis settes til side ved Navs behandling etter denne paragrafen.
Departementet bestemmer når fullmaktene tas i bruk. Kongen i statsråd kan la dem gjelde også ved kriser og katastrofer i fredstid, men bare for et begrenset tidsrom, høyst en måned av gangen. Helsedirektoratet får tilsvarende fullmakter for vedtak etter kapittel 5, så langt de passer. Kongen gir forskrifter om gjennomføringen.
Nabobestemmelsene viser at kapitlet har flere unntaksregler. § 25-16 gir egen hjemmel for smitteutbrudd, § 25-13 åpner for avvik i forsøk, og § 25-14 slår fast at rettigheter etter loven kan endres ved senere lov. § 25-15 er den generelle forskriftshjemmelen for gjennomføringen av loven.