§ 25-11. Meldeplikt til barnevernet for ansatte i trygdens organer
- Ansatte i trygdens organer skal være oppmerksomme på forhold som kan kreve tiltak fra barnevernet.
- De må varsle barnevernstjenesten ved mistanke om alvorlige forhold, og taushetsplikten hindrer det ikke.
- De må gi opplysninger når barnevernet pålegger det etter barnevernsloven § 13-4.
§ 25-11. Opplysningsplikt til barnevernet
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,
- når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling,
- når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,
- når et barn utsetter sin utvikling for alvorlig fare ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved andre utpreget skadelige handlinger,
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Paragrafen gir ansatte i trygdens organer en særskilt rolle overfor barn. Alle som arbeider der, skal være oppmerksomme på forhold som kan gi grunn til tiltak fra barnevernstjenesten. Dette er en generell aktsomhetsplikt i det daglige arbeidet.
Andre ledd går lenger og gir en meldeplikt. Den som arbeider i trygdens organer, må varsle barnevernstjenesten «uten ugrunnet opphold» hvis det finnes rimelig mistanke om at et barn utsettes for alvorlige forhold. Loven nevner blant annet mishandling, alvorlig omsorgssvikt, alvorlig sykdom som barnet ikke får behandling for, og menneskehandel. Taushetsplikten (plikten til å tie om personlige forhold) er ikke til hinder for å varsle.
Tredje ledd gjelder motsatt vei. Barnevernet kan pålegge opplysninger, og de ansatte i trygdens organer må gi dem etter barnevernsloven § 13-4. Etter den paragrafen kan de ansvarlige organene i barnevernet pålegge offentlige myndigheter å gi taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for å vurdere og behandle bestemte typer saker, for eksempel om omsorgsovertakelse. Så langt det går, skal opplysningene hentes inn i samarbeid med den saken gjelder, eller slik at vedkommende får vite om det. Partene skal få informasjon om pålegget, med mindre det kan hindre at barnet får nødvendig hjelp.
Bestemmelsen står i Del IX, blant de avsluttende bestemmelsene. Nabobestemmelsene handler om andre former for opplysninger: § 25-10 om arbeidsgiveres opplysningsplikt, § 25-12 om straff for uriktige eller tilbakeholdte opplysninger og § 25-9, der Nav gir opplysninger om forventet arbeidsinntekt til tjenestepensjonsordninger og forsikringsselskaper.
Eksempel: En saksbehandler i trygdens organer ser i en sak at det er rimelig mistanke om at et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Saksbehandleren skal da varsle barnevernstjenesten straks, selv om opplysningene ellers er taushetsbelagte.