§ 2-17. Medlemskap i folketrygden under fengselsopphold og annen frihetsberøvelse
- Under varetekt, soning og tvungent psykisk helsevern regnes ikke medlemsvilkårene som oppfylt, men eksisterende medlemskap består.
- Ved endelig utvisning på grunn av de samme forholdene teller medlemskapstiden ikke for pensjon.
- Dør personen før utvisningsvedtaket, kan barnepensjon og ytelser til gjenlevende ektefelle likevel gis.
- Helsetjenester dekkes som om personen var medlem, hvis ingen andre eller personen selv dekker utgiftene.
§ 2-17. Medlemskap under fengselsopphold mv
Paragrafen regulerer medlemskapet når en person mister friheten. Mens noen sitter i varetekt (fengslet før dom), soner straff eller er under tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, regnes ikke medlemsvilkårene som oppfylt. Det samme gjelder barn som er plassert i en barnevernsinstitusjon etter barnevernsloven § 6-2. Var du medlem da frihetsberøvelsen begynte, beholder du medlemskapet. Den som ikke var medlem fra før, kan derimot ikke bli medlem på vanlig måte mens frihetsberøvelsen varer.
Barnevernsbestemmelsen paragrafen viser til, handler om vedtak om opphold i institusjon uten samtykke. Nemnda kan vedta et slikt opphold når mindre inngripende tiltak ikke er nok, og barnet utsetter sin egen utvikling for alvorlig fare, for eksempel gjennom gjentatte lovbrudd eller vedvarende bruk av rusmidler. Oppholdet kan vare inntil fire uker for observasjon, og inntil tolv måneder når barnet trenger lengre behandling.
Andre ledd gjelder utvisning. Blir personen utvist ved et endelig vedtak, og forholdene som førte til frihetsberøvelsen også ligger bak utvisningen, kan medlemskapstiden fra frihetsberøvelsen ikke gi grunnlag for å tilstå eller beregne pensjon. Det spiller ingen rolle når utvisningsvedtaket blir fattet. Tredje ledd har et unntak: Dør personen før endelig utvisningsvedtak er truffet, kan barnepensjon og omstillingsstønad eller pensjon til en gjenlevende ektefelle likevel tilstås og beregnes som om andre ledd ikke fantes.
Fjerde ledd sikrer helsehjelp. Utgifter til helsetjenester for personer som ikke er medlemmer under frihetsberøvelsen, dekkes som om de var medlemmer. Det gjelder bare hvis ingen andre dekker utgiftene, og personen ikke kan betale selv. Femte ledd lar departementet gi forskrift om gjennomføringen, blant annet om bruken av andre og tredje ledd og om hvor mye av helsetjenestene som dekkes.
Paragrafen står blant flere som regulerer medlemskapets slutt og unntak. Paragraf 2-14 sier når pliktig medlemskap opphører, og § 2-15 når frivillig medlemskap opphører. Paragraf 2-16 gir departementet fullmakt til forskrifter om asylsøkere.