§ 19-17. Avkall på alderspensjon når ektefellen har lengst trygdetid
- Du kan gi avkall på alderspensjon hvis ektefellen har egen ytelse med pensjonspoeng og lengst trygdetid.
- Ektefellens ytelser regnes da etter reglene for pensjonister som forsørger ektefelle.
- Trekker du avkallet tilbake, beregnes pensjonen som om du hadde hel pensjon fra avkallstidspunktet.
§ 19-17. Avkall på alderspensjon
- ektefellen mottar alderspensjon, uføretrygd eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, og
- ektefellen har lengst trygdetid.
Paragrafen lar en alderspensjonist gi avkall på pensjonen sin, altså frasi seg retten til den. Det er ikke fritt valg. Ektefellen må ha en egen ytelse: alderspensjon, uføretrygd eller avtalefestet pensjon med pensjonspoeng. I tillegg må ektefellen ha lengst trygdetid av de to. Henvisningen til § 3-19 viser at avtalefestet pensjon bare teller når det godskrives pensjonspoeng for den. Den paragrafen gir departementet hjemmel til å gi forskrift om slik godskriving.
Avkallet får følger for ektefellen. Ytelsene til ektefellen skal da fastsettes etter reglene som brukes for pensjonister med en ektefelle å forsørge. Ektefellen behandles altså som forsørger for den som har gitt avkall. Loven oppgir ikke beløp her, så utfallet følger av de vanlige reglene for slike pensjonister.
Avkallet kan angres. Trekkes det tilbake, regnes pensjonen ut som om personen hele tiden hadde hatt hel alderspensjon fra dagen avkallet ble gitt. Det blir dermed ikke noe hull i beregningen. Eksempel: Ektefelle A har lengst trygdetid og mottar uføretrygd. Ektefelle B gir avkall på sin alderspensjon. Senere trekker B avkallet tilbake, og B får da pensjon som om B hadde hatt hel pensjon hele veien.
Paragrafen hører til gruppen av særregler i kapittel 19. Naboparagrafen § 19-16 gjelder alderspensjon til gjenlevende ektefelle. § 19-18 tar for seg forholdet til eldre avtalefestet pensjon, og § 19-13 gjelder ny beregning når noen har opptjent mer etter at uttaket startet.