§ 20-41. Vern for sikkerhetsrettigheter ved krisehåndtering

Paragrafen beskytter pant og andre sikkerheter når Finanstilsynet flytter deler av et foretak i krise. Sikkerheten og gjelden den sikrer skal holdes sammen. Fire ting er derfor forbudt: å flytte en pantsatt eiendel uten at gjelden følger med, å flytte gjelden uten sikkerheten, å flytte retten til å utnytte sikkerheten uten den sikrede gjelden, og å endre eller avslutte sikkerheten slik at gjelden står uten dekning.

Eksempel: et foretak har gitt en långiver sikkerhet i en eiendel. Skulle tilsynet flytte eiendelen til et annet foretak og la gjelden bli igjen, sto långiveren med et krav uten sikkerhet. Regelen gjør at eiendel og gjeld enten flyttes samlet eller blir liggende sammen. Tilsynets vanlige adgang til å avslutte eller endre kontrakter står i § 20-34. Paragrafen her setter en grense for den adgangen når en sikkerhetsrettighet berøres.

Andre ledd gjør unntak for garanterte innskudd. For å sikre at innskyterne kommer til pengene sine, kan tilsynet flytte garanterte innskudd som ligger under sikkerheten, uten å ta med resten. Motsatt kan de øvrige eiendelene, rettighetene og pliktene flyttes, endres eller avsluttes uten at innskuddene følger med.

Paragrafen er ett av flere vern for motparter etter § 20-39. Der står sikkerhetsrettigheter knyttet til eiendeler som overdras, først i listen over vernede ordninger. Naboparagrafene tar for seg andre grupper: § 20-40 gjelder motregning og netting, § 20-42 strukturerte finansielle ordninger og obligasjoner med fortrinnsrett, og § 20-43 betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer. I § 20-34 står det at motparter ikke kan bruke selve krisehåndteringen som grunn til å ta besittelse av foretakets eiendeler eller utøve panterett i dem, så lenge kontraktsforpliktelsene fortsatt oppfylles. § 20-33, som handler om overdragelse av eiendeler, viser til paragrafen her.