§ 1-3. Hvor ekomloven gjelder (geografisk virkeområde)
- Loven gjelder i Norge og på norske skip og luftfartøy, og på visse havinstallasjoner.
- Kongen kan i forskrift regulere loven for Jan Mayen, Bouvetøya og andre nevnte områder.
- Kongen kan også gi regler for utenlandske skip og fly i norsk farvann og luftrom.
§ 1-3. Geografisk virkeområde
Paragrafen sier hvor loven gjelder. Hovedregelen er norsk område. Loven rekker også til norske skip og luftfartøy. Den gjelder dessuten på installasjoner til havs som hører til petroleumsvirksomhet, mineralvirksomhet, lagring av CO2 på kontinentalsokkelen, fornybar energi til havs eller havbruk. For de to siste er det henholdsvis havenergiloven og akvakulturloven som avgjør om installasjonen er omfattet.
De to neste leddene gir Kongen fullmakt til å justere rekkevidden. Kongen kan i forskrift avgjøre om og hvordan loven skal gjelde på blant annet Jan Mayen og Bouvetøya. Kongen kan også gi unntak og særregler som skyldes avtaler Norge er bundet av, eller som stedlige forhold gjør nødvendige. Her avgjør altså forskriften hvordan loven virker.
Tredje ledd gjelder utenlandske skip og fly. Kongen kan begrense lovens rekkevidde og gi egne regler for skip registrert i utlandet som befinner seg i norsk territorialfarvann, og for utenlandske luftfartøy i norsk luftrom. Det er dermed opp til Kongen å bestemme hvor langt loven rekker for slike skip og fly.
Paragrafen er den geografiske delen av lovens ramme. § 1-2 sier hvilken virksomhet loven omfatter, og § 1-5 forklarer begrepene. Sammen med § 1-2 avgjør den om en aktivitet i det hele tatt kommer inn under loven. Formålet står i § 1-1. Hvem som utøver myndighet etter loven, kan departementet regulere i forskrift, jf. § 1-4. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er ett eksempel på en slik myndighet.
Eksempel: Et norskregistrert skip har eget kommunikasjonsutstyr om bord. Fordi skipet er norsk, gjelder loven om bord. For et utenlandsregistrert skip i norsk farvann kan Kongen ha gitt egne regler.