§ 241. Godkjenning av utenlandsk juridisk utdanning
- Utenlandsk juridisk eksamen kan i særlige tilfeller godtas der loven krever embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
- Myndigheten vurderer helheten og kan kreve en prøve.
- Kongen kan gi forskrift for andre tilfeller der juridisk embetseksamen kreves.
- Ordningen gjelder også jordskiftefaglig utdanning på mastergradsnivå.
§ 241
Paragrafen løser et praktisk problem: Flere lover krever at den som skal ha en stilling eller et embete, har en juridisk embetseksamen eller en mastergrad i rettsvitenskap. Har du tatt en tilsvarende juridisk utdanning i utlandet, kan paragrafen likevel åpne døra. Den gjelder ikke bare for domstolloven, men for alle lover som stiller slike utdanningskrav.
Ordningen er ikke automatisk. Godkjenning kan bare gis i særlige tilfeller. Myndigheten som skal ansette eller utnevne, må være overbevist om at du har gode nok kunnskaper i norsk rett. Den ser på helheten: eksamen du har tatt, og hva du har jobbet med, særlig i Norge. Myndigheten kan supplere vurderingen med en prøve. En utenlandsk grad gir deg altså ikke rett til stillingen, bare en mulighet til å bli vurdert.
Andre ledd tar for seg de øvrige tilfellene der en lov krever juridisk embetseksamen. Der kan Kongen gi forskrift om når og på hvilke vilkår utdanning fra utlandet kan godtas. De nærmere reglene står altså ikke i selve paragrafen. Tredje ledd overfører ordningen til lover som krever jordskiftefaglig utdanning på mastergradsnivå. Også slik utdanning fra utlandet kan da vurderes på tilsvarende måte.
Paragrafen står i kapittelet med slutningsbestemmelser (avsluttende regler). Neste paragraf, § 242, gjelder tidspunktet for når loven trer i kraft, og det skal fastsettes i en egen lov. Eksempel: En søker har juridisk utdanning fra et annet land og søker en stilling der loven krever juridisk embetseksamen. Søkeren kan bli vurdert etter denne paragrafen, men myndigheten må gjøre en samlet vurdering av utdanningen og erfaringen.