§ 132a. Sikkerhetskontroll i domstolene
- Domstolleder kan bestemme sikkerhetskontroll for alle som skal inn i lokalene.
- Kontrollen skal ikke gi unødig ulempe eller skade, og kroppsvisitasjon krever samtykke.
- Den som nekter, eller ikke følger anvisninger, kan nektes adgang.
- Domstoladministrasjonen gir nærmere regler og avgjør hvor det skal være permanent kontroll.
§ 132a
Paragrafen gir domstolene hjemmel til sikkerhetskontroll ved inngangen. Alle som skal inn i lokalene, kan bli bedt om å la seg kontrollere, men bare hvis domstolleder (den som leder domstolen) har bestemt det. Kontroll kan altså settes inn ved behov, mens permanent kontroll bare finnes ved de domstolene Domstoladministrasjonen peker ut.
Andre ledd setter to grenser. Kontrollen må gjøres slik at den ikke skaper unødvendig ulempe eller skade. Og kroppsvisitasjon (at noen leter over kroppen din) kan bare gjøres hvis du samtykker.
Tredje ledd handler om konsekvensene av å si nei. Den som ikke vil la seg kontrollere, eller ikke følger anvisninger under kontrollen, kan nektes adgang. Beslutningen tas av domstolleder, eller av en som lederen har gitt myndighet til. Eksempel: en besøkende vil ikke følge anvisningene ved kontrollen. Domstolleder kan da avgjøre at vedkommende ikke slipper inn.
Fjerde ledd legger ansvaret for detaljene hos Domstoladministrasjonen. Den kan gi nærmere bestemmelser om hvordan kontrollene gjennomføres og organiseres. Den avgjør også hvilke domstoler som skal ha permanent sikkerhetskontroll, altså en ordning som er på plass hele tiden.
Sikkerhetskontroll handler om adgang til lokalene, mens § 132 gjelder adgang til selve rettsmøtet: Retten kan nekte enkelte grupper adgang til et offentlig møte. Orden og verdighet i salen sikres av rettens leder etter § 133, og § 134 gir mulighet for fengslig forvaring i inntil tre døgn ved gjentatte forstyrrelser.