§ 9-6. Overtredelsesgebyr etter apotekloven
- Departementet kan ilegge gebyr ved brudd på meldeplikten etter § 3-8 og på pålegg etter § 6-12.
- Enkeltpersoner kan bare rammes ved forsett eller uaktsomhet.
- Forskrift kan regulere utmåling og betaling. Loven angir ikke selv noe beløp.
- Departementet kan ikke ilegge gebyr to år etter at bruddet tok slutt, men forhåndsvarsel eller vedtak avbryter fristen.
§ 9-6. Overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr er en økonomisk reaksjon som departementet selv kan pålegge når noen bryter bestemte plikter i loven. Bestemmelsen gjelder to typer brudd. Det ene er brudd på meldeplikten som følger med en midlertidig overføring av driften til en annen person. Det andre er brudd på et pålegg om å begrense salget og utleveringen av legemidler. Både virksomheter og enkeltpersoner kan få gebyret. For enkeltpersoner er det et tilleggskrav at de har handlet med vilje eller uaktsomt, altså uforsiktig i strid med det som kan forventes. For virksomheter nevner paragrafen ikke noe slikt krav.
Eksempel: En apoteker slutter, og driften går midlertidig over til en annen person som fyller vilkårene. Departementet får ikke beskjed. Da er meldeplikten brutt. Bakgrunnen er § 3-8, der driftskonsesjonen faller bort når apotekerens arbeidsforhold avsluttes. Rettighetene og pliktene kan likevel overføres i inntil seks måneder, men bare ved melding til departementet. Det er denne meldingen gebyret hjelper til å sikre. Et annet eksempel: Departementet har bedt apotekene om å begrense utleveringen av et bestemt legemiddel fordi tilgangen i landet er truet, og ett apotek fortsetter som før. Slike pålegg kan departementet gi etter § 6-12 hvis legemiddeltilgangen i landet er i fare. Etter ordlyden gjelder gebyret bare disse to typene brudd.
Loven sier ikke selv hvor stort gebyret kan bli. Departementet kan gi forskrift om hvordan det skal måles ut og betales. Det er også en tidsgrense. Departementet kan ikke ilegge gebyr når det har gått to år fra bruddet tok slutt. Fristen regnes altså fra det tidspunktet bruddet opphørte, ikke fra det begynte. Et forhåndsvarsel eller et vedtak om gebyr avbryter fristen, slik at departementet ikke mister adgangen mens saken er i gang.
Overtredelsesgebyr er ett av flere virkemidler i kapittel 9. Tvangsmulkt i § 9-3 er et løpende press for å få vilkår, plikter og pålegg oppfylt. Straff i § 9-5 rammer forsettlige eller uaktsomme brudd på en liste av paragrafer. Verken § 3-8 eller § 6-12 står på den listen, så for disse to reglene er det gebyret loven peker på. Paragrafen ligger i dette spennet. Gebyrer for søknadsbehandling i § 9-2 er noe annet: de gjelder saksbehandling, ikke sanksjon.