§ 10-3. Eldre bevillinger: overgang til konsesjon

Apotekloven·LOV-2000-06-02-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-3. Eldre bevillinger

Bevillingshavere til apotek som var lovlig etablert som selvstendig apotek ved denne lovens ikrafttredelse, gis uten ny søknadsbehandling apotekkonsesjon og driftskonsesjon på de vilkår som er knyttet til bevillingen. Tilsvarende gjelder for medisinutsalg og for tilvirkertillatelse gitt i tilknytning til bevillingen. For bevilling gitt til kommune, fylkeskommune og stat skal driftskonsesjonen anses å ligge hos den tilsatte apotekeren.
Bevillingshavere til apotek som var lovlig etablert som filialapotek ved denne lovens ikrafttredelse, gis uten ny søknadsbehandling apotekkonsesjon på de vilkår som er knyttet til bevillingen. Den tilsatte bestyreren skal anses som apoteker for filialapoteket og ha tittelen apoteker, dersom vilkårene i § 3-2 første ledd er oppfylt. Hvis filialapotekets bestyrer ikke oppfyller vilkårene for egen driftskonsesjon, skal filialapoteket anses å ligge under driftskonsesjonen til den apoteker som ved lovens ikrafttredelse var bevillingshaver til filialapoteket, og bestyreren skal ha tittelen apotekbestyrer.
Kilde: Lovdata — Apotekloven § 10-3
Hva betyr dette?

Paragrafen er en overgangsregel. Da apotekloven trådte i kraft, ble det innført to nye tillatelser i stedet for de gamle bevillingene: apotekkonsesjon (tillatelse til å eie apotek) og driftskonsesjon (tillatelse til å drive det). Paragrafen sørger for at de som allerede hadde bevilling, ikke måtte begynne på nytt. Innehaverne av bevilling til et selvstendig apotek fikk begge konsesjonene uten ny søknadsbehandling, med de samme vilkårene som fulgte bevillingen. Det samme gjaldt medisinutsalg og tilvirkertillatelse som var gitt sammen med bevillingen.

Bevillinger som var gitt til en kommune, en fylkeskommune eller staten, er behandlet særskilt. Her regnes driftskonsesjonen som lagt til den ansatte apotekeren, ikke til eieren. Filialapotek har en egen ordning. Innehaveren av bevillingen fikk apotekkonsesjon uten ny søknad, på vilkårene fra bevillingen, men ikke driftskonsesjon på samme måte. Den ansatte bestyreren blir regnet som apoteker og kan bruke tittelen hvis kravene til driftskonsesjon i § 3-2 første ledd holder. Bestyreren av et filialapotek som ikke selv oppfyller kravene, blir kalt apotekbestyrer, og filialapoteket hører da under driftskonsesjonen til apotekeren som hadde bevillingen da loven trådte i kraft.

Vilkårene i § 3-2 første ledd avgjør om en bestyrer får tittelen apoteker. Der kreves blant annet autorisasjon som provisorfarmasøyt, minst to års farmasøytisk praksis og hederlig vandel etter politiattest. Den som ikke oppfyller dem, blir apotekbestyrer. Paragrafen er en av flere overgangsregler i kapittel 10. Kongen bestemmer når loven trer i kraft, og kan sette ulike tidspunkter for ulike bestemmelser, jf. § 10-1. Forskrifter gitt etter loven fra 1963 om drift av apotek gjelder videre etter § 10-2. § 10-4 har tittelen «Eldre apotek og medisinutsalg», og § 10-5 omtaler endringer i andre lover.

Eksempel: Den ansatte bestyreren av et filialapotek oppfyller ikke kravene til egen driftskonsesjon. Bestyreren får da tittelen apotekbestyrer, og apoteket forblir under den tidligere bevillingshaverens driftskonsesjon. Oppfyller bestyreren kravene, regnes vedkommende som apoteker for filialapoteket.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i apotekloven →
Gratis vurdering av din sak