Lov om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)

LOV-1975-12-12-59 · Finansdepartementet · I kraft 1976-01-01 · Sist endret i kraft 2026-01-01

Lov om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)

Kap. I. Fellesbestemmelser.

§ 1.

Dersom Stortinget vedtar at det skal svares dokumentavgift til statskassen, gjelder de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov.

§ 2.

Departementet kan gi forskrifter om:
  1. hvem som er ansvarlig for at avgift blir svart,
  2. beregning og oppkreving av avgift, herunder avrunding av avgiftsgrunnlag og avgiftsbeløp,
  3. kontrollen med at pliktig avgift blir svart,
  4. plikt for avgiftspliktige til å føre regnskaper og til å gi kontrollmyndighetene opplysninger som er nødvendig for avgiftsfastsettelsen,
  5. betaling av renter av avgift som blir erlagt for sent og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift,
  6. innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.

§ 3.

Departementet kan i enkelttilfeller frita for eller sette ned avgift når særlige forhold taler for det.

§ 4.

Har en avgiftspliktig eller noen som har handlet på dennes vegne forsettlig eller grovt uaktsomt gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har eller kunne ha ført til unndragelse av avgift, kan departementet pålegge tilleggsavgift med inntil det dobbelte, i gjentakelsestilfelle det firedobbelte, av det pliktige avgiftsbeløp.

§ 5 a.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som unnlater å medvirke til kontrollundersøkelse etter forskrifter gitt i medhold av denne lov.

Kap. II. Dokumenter som gjelder rettigheter i fast eiendom.

§ 6.

Avgiftsplikten inntrer ved tinglysingen av dokumentet.
Erververen av grunnbokshjemmel og meglerforetak som bistår med oppgaver som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 6-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, er i forhold til avgiftsmyndigheten ansvarlig for at riktig avgift, tilleggsavgift og renter blir betalt. Det samme gjelder andre som på vegne av erververen av grunnbokshjemmel begjærer et dokument tinglyst. Arbeidstakere hos erververen av grunnbokshjemmelen eller hos et foretak som på vegne av erververen begjærer tinglysing, har ikke slikt ansvar. Avgiftskravet sendes først til den av de ansvarlige som har begjært dokumentet tinglyst.
Den som er ansvarlig for betaling av avgift etter annet ledd er også ansvarlig for betaling av etterberegnet avgift. Ansvar for etterberegnet avgift for andre enn erververen av grunnbokshjemmelen, er likevel begrenset til de tilfeller hvor vedkommende visste eller burde visst at opplysningene for fastsettelsen av avgiften var mangelfulle eller feilaktige.
Erververen av grunnbokshjemmelen har i forhold til avgiftsmyndigheten krav på eventuell avgiftsrefusjon.

§ 7.

Avgift av dokument som gjelder overføring av hjemmel som eier til fast eiendom beregnes av salgsverdien av fast eiendom, herunder bygninger og faste anlegg, som det erverves eiendomsrett til i forbindelse med det avgiftspliktige dokument. Avgift av dokument som overfører hjemmel til bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta, beregnes tilsvarende.
Hvis registerføreren finner at eiendomsverdien eller annet avgiftsgrunnlag ikke er tilfredsstillende opplyst, plikter den som har begjært dokumentet tinglyst etter anmodning å gi alle nødvendige opplysninger og å ansette verdien/avgiftsgrunnlaget etter beste skjønn. Verdien/avgiftsgrunnlaget skal påføres dokumentet.
Det grunnlag som er oppgitt i dokumentet skal legges til grunn for avgiftsberegningen, med mindre registerføreren finner at det åpenbart er for lavt. I så fall skal han fastsette verdien. Fastsettelsen kan påklages til vedkommende departement.
Er eiendoms- eller bruksrett til fast eiendom overtatt med hjemmel i lov til pris som er fastsatt med hjemmel i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak, i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste eller i instruks om innløysing og regulering av festeavgift i festeforhold der staten eller statleg styrde verksemder eig tomta, skal avgiften beregnes etter denne pris.
Ved oppløsning av sameie beregnes avgiften av salgsverdien av fast eiendom som den enkelte sameier erverver hjemmel til ut over verdien av den ideelle andel han hadde i sameiet. Denne regel gjelder også ved jordskifte etter lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettsforhold på fast eigedom m.m.
Er eiendoms- eller bruksrett overtatt med hjemmel i lov til åsetespris, gjelder følgende bestemmelser. Der fast eiendom overtas på skifte av åsetesberettiget arving i henhold til skiftetakst, legges denne til grunn for avgiftsberegningen selv om arvingen ikke er best åsetesberettiget. Overtas eiendom av åsetesberettiget arving uten at overtagelsen skjer i henhold til skiftetakst eller overtas den av annen slektning i rett nedstigende linje, settes verdien til tre fjerdedeler av den antatte salgsverdi. En arving kan ikke fra samme arvelater kreve verdsettelse etter disse reglene for mer enn én eiendom eller de andeler han mottar i en eiendom. Ektefeller eller samboere ansees i denne henseende som én arvelater, selv om ekteskapet eller samboerskapet er opphørt ved døden.

§ 8.

Fritatt for avgift er:
  1. dokument som overfører hjemmel som eier eller bruker til fast eiendom til ektefelle ved den annen ektefelles død eller ved skifte av felleseie i forbindelse med separasjon eller skilsmisse,
  2. dokument som overfører hjemmel som eier til fast eiendom fra en ektefelles konkursbo til den annen ektefelle.
Første ledd bokstav a gjelder tilsvarende ved overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd. Med samboere menes i denne lov to personer som har levd sammen i et ekteskapslignende forhold, og hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller venter, har eller har hatt felles barn. Dersom opphøret av samlivet skjer som følge av den ene partens død, er det tilstrekkelig at samboerne på dødsfallstidspunktet var folkeregistrert på samme adresse.

Kap. III. Sluttsedler ved overføring av aksjer.

§ 10.

Ved enhver overføring av eiendomsrett til aksjer skal det utstedes sluttsedler, en for selger og en for kjøper. Avgift skal svares av begge sluttsedler.

§ 11.

Avgiftsgrunnlaget ved aksjeoverføring er den verdi som er oppgitt i sluttseddelen.
Finner kontrollmyndigheten at den oppgitte verdi åpenbart er lavere enn omsetningsverdien, fastsetter kontrollmyndigheten avgiftsgrunnlaget.

§ 12.

Fritatt for avgift er sluttsedler ved overføring av aksjer:
  1. mellom fonds- og aksjemeglere pr. kommisjon,
  2. mellom norske og utenlandske fonds- og aksjemeglere for omsetning i utlandet,
  3. i boligselskaper hvor aksjene gir rett til leie av bolig og
  4. til ektefelle ved den annen ektefelles død eller ved skifte av felleseie i forbindelse med separasjon eller skilsmisse.

Kap. IV. Firmameldinger.

Kap. V. Valutalisenser ved overføring av rettigheter i fast eiendom i utlandet.

Kap. VI. Bestemmelser om ikrafttredelse m.v.

§ 17.

1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
2. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
3. Fra den tid denne lov trer i kraft oppheves følgende lover: – – –
4. Fra den tid denne lov trer i kraft foretas følgende endringer i andre lover: – – –
1 Fra 1 jan 1976 iflg. res. 12 des 1975.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.